neste »

[SweetSurprise]

For noen måneder siden fikk jeg beskjeden om at vi skulle flytte inn i et nytt hus, og da var det plutselig 'grønt lys' når det kom til anskaffelse av kjæledyr.
 Jeg har alltid elsket dyr, men aldri fått lov til å skaffe meg et, så jeg ble jo overlykkelig.
Ingen av foreldrene mine har peiling på dyr, så jeg er vel den eneste som vil ta meg av dyret og virkelig like det.
Eneste erfaringen jeg har med dyr er fra kjæledyrene til venninnene mine, og der har jeg overraskende nok lært en ting eller to.
 Faren min vil ha hund, moren min vil ikke ha noen av delene, søsknene mine bryr seg ikke, og jeg har himla lyst på katt.
  Jeg begynte å kikke innpå finn.no for å se etter forskjellige raser, og ble helt overveldet av hvor mange fine og spesielle katter det var å se. Etter noen uker med reaserch og nøye gransking av forskjellige raser, fant jeg ut at jeg kunne tenkt meg ragdoll eller bengalkatt. Begge rasene var nydelige, og hadde egenskaper og utseende som appellerte til meg. Og så lenge jeg kunne betale for dyret selv, var et ett fett for foreldrene mine hva jeg bestemte meg for.
  Jeg vet at mange av dere blir litt skeptiske til meg når dere leser dette, men jeg kan forsikre dere om at katten vil komme i de beste hender, til tross for mine få 15 leveår og det lille av erfaring jeg har hatt med katter fra før av.

  Vi skal flytte til huset i mars/april, og jeg har lyst til å skaffe meg katten i sommertiden, siden det da vil bli lett for meg å bli kjent med dyret uten å måtte tenke på skole og andre fritidsaktiviteter.
Hva ville dere som katteoppdretter sagt/tenkt hvis en femten år gammel jente ville ha en rasekatt som førstegangsdyr? Ville dere solgt katten til meg uten bekymringer så lenge jeg overbeviste dere om at jeg virkelig vet hva det vil si å ta hånd om et levende vesen, eller ville dere nektet plent og solgt det til noen eldre som har hatt rasekatt før?

Jeg er klar for dette, og vil virkelig ta hånd om en katt. Men det som bekymrer meg er dere som selger kattungene og hvordan dere vil reagere ovenfor meg. Ville dere solgt meg en katt, rasekatt eller ikke, eller bedt meg komme tilbake om noen år, og ha mer erfaring en det jeg har nå?
Ærlighet er noe jeg setter pris på =)
Takk 

[Kattepus]

Å ha rasekatt er ett stort ansvar å påta seg. "Alle" har vel hørt om tenåringer som får seg dyr og så ender foreldrene med å må gjøre mestparten av arbeidet. Dømmer ingen her, men det er faktisk ett "vanlig" senario. En del raser bør også være inne. f.eks de rasene du nevner er mest vanlig å ha som innekatter. Har man innekatt har man jo bl.a en dokasse som må tømmes ofte, og skal man bare ha alenekatt må man være forberedt på at dyret vil kreve en del tid og oppmerksomhet. Ikke bare som kattunge. Man må heller ikke glemme at katter kan bli både 10 og 20 år.

Hvis du skal ha innekatt tenker jeg at det er viktig at resten av heimen er med på det, spesielt en av foreldrene. Hvis du skal kjøpe rasekatt, tror jeg det kan bli vanskelig for deg hvis foreldrene dine er helt utmeldt i saken.

Hvis du bor til sånn at du har mulighet til å slippe en katt ut, og jeg hadde fått valgt katt for deg. Ville jeg gitt deg en huskatt. De går på do ute, og kan gå ut hvis de kjeder seg inne. Det er jo også noen rasekatter som slippes ut. Vet om folk med russian blue og maine coon som slipper disse ut. Men det er sånn som kommer an på hvordan du bor om det hadde vært noe.

hvis du bestemmer deg for rasekatt, google rasen. Og les MASSE. Og å få tak i kattunge kan ta flere måneder. Og om du finner, er det HELT normalt at de som selger er selektive med hvem de selger til. Så dette kan bli litt av ett prosjekt for deg

[SweetSurprise]

Tusen takk for svar
Ja, jeg er klar over at mange tenåringer som får seg dyr etterlater ansvaret til foreldrene sine når de har gått lei (dette har jeg sett mye til hjemme hos vennene mine), men jeg vet hva jeg begir meg ut på, og hadde ikke så mye som tenkt tanken på å skaffe meg et dyr hvis jeg visste jeg ville gå lei pusen etterhvert. Dette er ikke noe jeg tar lett på.

  Snakket med foreldrene mine om det i dag, og de sa at de skulle hjelpe meg å ta vare på dyret, så lenge jeg tok på meg det viktigste og ikke forsømte katten på noen måte (uansett om det gjelder oppmerksomhet eller rengjøring av kattekassen).

Jeg tror ikke jeg vil ha en katt jeg kan slippe ut. Vi bor ikke akkurat rett ved siden av veien, men det er ikke så sjelden jeg har hørt om katter som blir påkjørt rundt her, og den sjansen vil jeg ikke ta.

Jeg er overbevist om at det vil ta litt tid før jeg finner katten for meg, men når jeg finner oppdrettere jeg liker skal jeg gjøre mitt beste =)


 

[Stina B]

Jeg ønsker deg masse lykke til med jakten på en katt! 

Jeg kjøpte min første rasekatt som 17 åring, og nå er jeg 31.
Så lenge familien din er med på anskaffelse av rasekatt, ser jeg ikke alderen din som noe problem. Syns du virker reflektert og voksen nok 

Men, som sagt ovenfor her; les masse om den rasen du velger. Besøk oppdrettere, dra på utstillinger å se, og søk informasjon hvor du kan. Jo mer du kan, jo mer vil en oppdretter få tillitt til deg som kjøper.
Snakk med flere oppdrettere av samme rasen.

Jeg har god kontakt med de oppdretterene jeg har kjøpt av, og det er gull verdt! De har hjulpet meg masse.

Masse lykke til! 

[SweetSurprise]

Oj, lenge siden jeg har vært innpå denne siden 

uansett, tenkte jeg bare skulle 'oppdatere' litt.
Vi er da godt i gang med husbyggingen, og begge foreldrene mine mener jeg virkelig fortjener en pus etter flere år med grining og hyling etter et eget kjæledyr 
De var overraskende støttende, med tanke på hvordan de egentlig ikke liker katter noe særlig.
Pappa: "Du vet jeg ikke er noe særlig glad i dyr... men labber den rundt i huset i noen år, og du ordner opp i trøbbelet den skaper, vil jeg nok vokse til å bli glad i den."
 

Kjøpte meg en kattebok, bladde gjennom den, og ble helt sikker: jeg vil ha en bengal. Både gemyttet og utseende appellerer til meg, og jeg er så gira på å få det huset ferdig slik at jeg endelig kan få en egen katt: et levende, pustende, vakkert vesen jeg kan kalle min! (eller omvendt, i kattens tilfelle)

Foreldrene mine bryr seg ikke om hvor dyr katten er, så lenge jeg kan betale for den selv og gi den et godt liv. Og det er jeg da fult og helt villig til å gjøre 

Har også googlet rundt etter för, kattesand, dyrlege og alt det andre en katt trenger. Har også snakket med den tidligere naboen min som eide en abbysinner og en siameser. Hun ga meg gode råd og hint til hvordan jeg kan gå frem før jeg trår frem og faktisk kjøper meg en katt, så... jeg føler jeg har kontroll, for å si det sånn.

Moren min hadde en artig reaksjon da hun kikket på et bilde av en bengal: "For en vakker katt... den vil matche kjøkkenbenken!"
-.-
Ja, som sagt er det nok jeg som har arvet dyreelske genet.
Jeg gleder meg bare noe så sinnssykt til å få meg et nytt familiemedlem 

Er klar over at det å ha en katt ikke er superduper billige greier, og det har jeg snakket med foreldrene mine om flere ganger, slik at de ikke reagerer negavitv på kostnadene en katt fører med seg. Men jeg har da forberedt de godt nok på det, så det går nok bra.

Tusen takk for svar: føler meg veldig forberedt og klar til å få en katt i huset. Blir det en bengal må jeg nok skru fast alle møblene i veggen, men det går nok xD

[Tigeruz]

Heisann..

Det er en ting du må være klar over når du tenker på bengal, å det er at dette er rastløse katter, de trenger å være i bevegelse og de trenger masse oppmerksomhet.. Gir du ikke dette, så kan du få katter med atferds problemmer..
Jeg driver selv oppdrett på Bengaler nå og har ett lite oppdrett med 4 bengaler for øyeblikket og jeg kan si at det er ikke rolig her i huset..

Hvis du bestemmer deg for bengalen, så må du passe på å få katten fra en seriøs oppdretter, du bør også tenke på om du vil ha inne eller utekatt..
Hvis du vil ha en utekatt, bør du kastrere eller steriliesere katten..
Du kan også ha en innekatt med en utegarde. Det vil si at katten har ett bur ute den kan være i. Noe som er veldig normalt for mennesker med rasekatter..

Lykke til..

[SweetSurprise]

Er klar over at bengalkatten som regel er en rastløs energibunt - er egentlig derfor jeg vil ha en slik rase ^^ Vil ha en katt som er med der det skjer ting, og som krever en del oppmerksomhet, som har energi 
Hadde ikke klart en latere katterase som ligger i en stol og daffer hele dagen...
Er selv en rastløs energibunt, og vil jo ha et dyr som er så lik som meg som mulig.
 
Som sagt, så er dette noe jeg har tenkt godt gjennom =)
Hadde jeg stilt spørsmål innenfor mine evner til å ta meg av en slik katt, hadde jeg da selvfølgelig ikke vurdert det engang.
Har lyst på innekatt. Er en del biler som kjører rundt der, og vil ikke engag ta sjansen på det.
Å kastrere den gjør jeg nok uansett. Ser ikke noe poeng i å ha en fertil katt med mindre den brukes innen oppdrett.
  Har sett på oppdrettere rundt her via nettet, og ringer vel og hører en eller annen gang så jeg kan komme på besøk og se på pusene. Kjøper ikke fra folk med mindre de er registrerte oppdrettere med gode referanser.

Som sagt, takker for svar her : )

[Eva]

Du kan jo finne en oppdretter og dra på besøk. Der vil du mest sansynlig få svar på mange av spørsmålene dine.
Lykke til!

[SweetSurprise]

Heisann igjen, dere! Lenge siden sist.
Kommer med en gladmelding: Jeg har da "reservert" meg en F5 bengalgutt som jeg skal hente i slutten av juni ^^

Gleder meg til å få den lille sjarmøren i hus. Til og med mamma som ikke er verdens mest kattefrelste gleder seg litt.

Det har tatt laaang tid å finne den rette pusen og oppdretteren  , men nå har jeg endelig en avtale i boks. Oppdretterne bor ca. en liten time fra meg, noe som er en av grunnene til at jeg valgte å kjøpe akkurat av de.

Takker igjen for hjelpen jeg har fått her =)