neste »

[tone_o]

Heisann!

Jeg er ny innpå her, og fant ut at dette var en bra plass å dele mine tanker med dere, og få noen innspill ang. min "situasjon".. =)
Saken er den at jeg er veldig glad i dyr, da spesielt katter, over gjennomsnittet mener familie og venner, men jeg har en samboer som absolutt ikke deler min interresse for dyr i det hele tatt! :-S
Jeg har alltid hatt katter, og synes det er veldig tomt nå som jeg ikke har.
Både jeg og min samboer er allerisk mot katter, men min allergi går over så snart jeg har pus i hus, sånn har det alltid vært, nå som jeg ikke har, kan jeg reagere mye på en katt, og ikke i det hele tatt på en annen.

Min samboer har aldri hatt dyr, så vi vet ikke hvordan han hadde reagert, men det er veldig forskjellig hvordan han reagerer på våre venners katter; et vennepar av oss har 3 langhåra huskatter (alle steriliserte/kastrerte) som han ikke reagerer på i det hele tatt, et annet vennepar har en katt som han skjelden reagerer på, et annet vennpar igjen har flere bengaler (ingen kastrerte) som han reagerer veeeldig på, osv.
Med andre ord, noen tåler han veldig, veldig bra, kan være i samme rom en hel kveld uten reaksjon, mens hos andre kan det kun går 2-3minutter etter han kommer inn døra, så er han tett i nesa, tungpusta og renner i øya..

Vi prater mye om katter, han vet hvor utrolig glad jeg er i katter, så han er villig til å prøve hvis vi finner en han tåler bra, men jeg vil jo ikke ha katt for enhver pris, skal vi ha katt, må det selvfølgelig være en han kan leve sammen med uten store reaksjoner.
Jeg har snakket med flere oppdrettere av Sibirkatt, som mange allergikere tåler kjempebra, og har planer om å ta noen testbeøk i løpet av sommeren, og håper det kan gå bra.

Men så over til "problemet":
Hvis vi får oss katt, vil ikke sambo ha den i stua, bl.a. fordi han ikke vil at den skal ødelegge alle de nye møblene våre, hvor mesteparten er i skinn, og jeg har hatt katter og skinnsofa før, og husker jo med skrekk og gru hvordan sofaen så ut... Og i og med han ikke er overbegeisteret for katter, vil han helst ikke ha den inne i det hele tatt. Han mener vi kan bygge en slags isolert hytte/uthus til katten uti hagen med en stor luftegård utenfor, så slipper vi å ha katten inne (og evt å ta så mye hensyn til allergien hans)..
Dette er en løsning som et vennepar av oss som driver oppdrett har tenkt å lage til, med en sofa uti hytta, slik at de kan sitte der å kose å stelle med kattene der istedet for i stua..
Dette synes jeg høres veldig usosialt ut mtp katten/katttene, da måtte vi i tilfelle hatt to stk (jeg kan ha så mange jeg vil så lenge de ikke er inne), så de hadde hatt selskap i hverandre. Men det er jo veldig tungvint å måtte gå ut til kattene hele tiden, for å gi dem kos og oppmerksomhet, rense dokassen osv. Noen her inne som har en sånn løsning eller kjenner noen som har det sånn, og som det fungerer bra for?

Alternativ 2 (som jeg føler er bedre, men han vil jo helst ha pus ut av hus) er å innrede et rom i kjelleren som er kattens, med en luke i veggen ut til en luftegård, da kan vi også innrede en kjellerstue med tv osv ved siden av, da er det jo mye triveligere å gå ned å til katten og tilbringe masse tid med den nede i stua, og at den kanskje av og til kan være med opp i stua. Der er jo mye enklere å gå rett ned i kjelleren til katten, enn å gå ut i hagen hver gang.

Men så tenker jeg igjen at det er veldig egoistisk av meg å evt skaffe meg en katt og kun ha den i kjelleren eller uti en hytte i hagen, den blir jo kankje veldig ensom, og da ender det opp med at katten mistrives og jeg går med konstant dårlig samvittighet..
Dette er ikke lett, jeg har så utrolig lyst på en katt, men dette skal jo fungere for alle parter, både for katten, min samboer og meg selv, og vet ikke om dette er en bra situasjon å sette en katt i..

Sorry, nå ble det visst et veldig langt innlegg, men hva synes dere..??
Veldig takknemlig for alle innspill!

[gabrielle]

Hei Tone! Om jeg skal være brutalt ærlig synes jeg ingen av de to alternativene er gode.

På gårder er det mange katter som lever gode liv som låvekatter, med varierende menneskekontakt, uten å få være inne i huset.

Men; slik du forespeiler ditt forhold til katten ser jeg for meg at du vil ha en godt sosialisert katt, og da mener jeg at du ikke kan nekte den å være en del av familien på denne måten. I verste fall får du en katt som flytter til noen andre fordi den ikke får nok oppmerksomhet hjemme, eller en katt som "konstant" står og klorer på døra opp i 1. etasje fordi den vil ha kontakt.

Det beste håpet du har er slik jeg ser det å få din samboer til å endre mening 

[tone_o]

Ja, det er akkuratt det jeg er redd for, en som flytter til naboen eller som blir utrolig ensom nede alene.. Hadde de vært to, hadde de ihvertfall hatt selskap i hverandre på dagtid.

Takk for ærlig svar, det er jo det jeg vil ha, jeg skaffer meg ikke en katt hvis jeg ikke er helt sikker på at den vil få det godt hos oss.
Er helt enig at ingen av løsningene er så veldig bra, det er derfor jeg er så i tvil om jeg bare burde legge kattedrømmen min på hylla...
Men det er neimen ikke lett når en har hatt katter hele livet!
Så derfor vil jeg som sagt ikke skaffe noen katt uten jeg er helt sikker.

Har et vennepar som driver bengal-oppdrett, så vi har fått tilbud av de om å få låne en av deres katter som enten skal selges eller omplasseres, hvis det blir aktuelt for oss å skaffe oss en eller flere katter, for å se hvordan det hadde gått.

Så vi får se.. Er veldig takknemlig for alle innspill! =)

[(N)Fossegrimen]

jeg kan skjønne kvalene dine.. kan ikke være lett!
men jeg må si meg enig med gabrielle, dette er ikke måten å ha et kjærlig familiemedlem på, å krølle seg sammen i sofakroken sammen med en hårete liten kompis blir ikke lett om du må ned en etasje, eller ut i hagen for å gjøre det.
da kan man plutselig befinne seg i en situasjon der man må velge mellom mannen og katten når det kommer til hvor man vil tilbringe tiden man har til overs i en travel hverdag.
og det å ha forskjellige syn på noe som er så viktig for deg, og han har tydligvis sterke meninger om temaet, vil jeg tro vil legge press på forholdet dere imellom også.

jeg vil legge til at jeg ved noen tilfeller har vært hos noen som holder katter i et rom vekk fra menneskene/en etasje der ingen oppholder seg til vanlig (da gjerne markerende hanner, med og uten kastrat kompis) og de kattene jeg møtte der, var sky, lite sosiale og ikke til å ta på, selv om eier var der daglig og gjerne flere ganger om dagen. og dette er snakk om katter som ble satt der da de begynte å markere, altså godt sosialiserte på forhånd, og ikke over lenger tid heller. jeg sier ikke at dette er normen, men noen følger vil jo et slikt kattehold få mener jeg.

jeg håper dere kan finne en løsning som fungerer for dere begge! og ikke minst den eventuelle katten!

[tone_o]

Akkuratt dette er jo det jeg har kommet fram til sjøl også, at dette ikke er noen god løsning, men det er alltid greit å få høre andre synspunkt og lufte tankene litt.
For min del bryr jeg meg ikke om kloremerker i sofaen osv, det er jo bare ting, så blir sofaen ødelagt, kan en jo bare skifte den!

Tror jeg må legge hele kattedrømmen på is en stund, og heller se om jeg ikke kan få overtalt han over tid, til å ha katten i stua også, ihvertfall når vi er hjemme på ettermiddagene og kveldene, så kan den heller ha et eget rom å være på (med katteluke ut) mens vi er på jobb og sånn, da får den jo være med oss hele veien mens vi er hjemme.
Han har gitt totalforbud mot katt på soverom og kjøkken, men det er nå greit, så lenge den kan være med oppi sofaen!! ;-)

[Kattepus]

Hvis du kjenner noen som trenger kattepass / vil låne deg katten sin. Så kunne dere jo prøvd å hatt en katt i hus Kansje han samboeren din blir sjarmert i senk!

[Sibby]

Høres slitsomt ut å ha katt når samboeren lager sånne vanskelige regler.. Du får heller stikke hull på grunnene til at han ikke vil ha katter i stua - for de behøver jo ikke klore istykker skinnsofaen. 
Jeg har to Sibirkatter OG skinnmøbler, de har aldri klort på møblene. Små uhell har skjedd der katten har 'sklidd' ned fra ryggen som kattunge, men ellers ingen skader. Mine katter har et klatrestativ der de kvesser klørne sine og det har de begynt med helt av seg selv. Jeg har ikke drevet noe opplæring. Men - det er en lærenem rase og blir jo brukt på sirkus i Russland. Kattene er etterhvert blitt utekatter, så det hjelper jo også. Men mens de var små og innekatter, var sofaen aldri noe problem. Sibirkatten er svært behagelig katt å ha i hus, og jeg anbefaler rasen, virkelig!