neste »

[Tale]

Det er så mange som er negative til det med katt og baby. Jeg blir helt forferdet når enkelte fremstiller meg som en dårlig blivende mor fordi jeg ikke kvitter meg med katten min før babyen er i hus. For noen holdninger sier nå jeg..

Jeg trenger historier hvor møtet mellom katt og baby har gått fint, link til forskningsresultater om barn og allergi, tips til tilrettelegging osv Må ha et arsenal av argumenter fremover forstår jeg for å forsvare at vi ser på pus på en like viktig del av familien som alle andre..

[av Jamas (N)]

Leste nylig et lite stykke i VG om at forskningen har konkludert med at
nyfødte som eksponeres med dyr, har mindre sjans til å utvikle astma bl.annet. Det er jo veldig positivt. Dessuten er jo dyrehold veldig positivt for barn. De lærer seg respekt for dyr, og blir generelt bedre mennesker tror jeg 
Og at katt er farlig for babyer er en myte. Har aldri sett noe dokumentert at så er tilfelle.
Har dessverre ikke noen linker til deg, men si til din omgangskrets at det er plenty av folk som har fått babyer med katt i hus.Har ikke hørt noen skremmende historier vedr. dette !
Lykke til med babyen og katten(e)

[2run]

Jeg har hatt katt i huset og fått baby. Katten viste ikke større interesse for spedbarnet, men noen morsomme historier ble det...dette var i tøybleienes renessanse på tidlig 90 tall, og vi hadde en bøtte til tisse bleier, som ofte ble fylt opp. En vårdag, med åpen ytterdør, fant jeg pus, og tre andre katter fra nabolaget sittende rundt denne bøtta (lokk på),inne på badet vårt, som om de avventet  noe mer action fra denne urinluktende dunken.. Uansett får en ny baby mye oppmerksomhet. Jeg erfarte at med to små, og ny baby i huset, ble det nok for lite kos til pus. hun flyttet over til den eldre damen på motsatt side av veien,- og der fikk hun så mye godmat og kos hun bare kunne drømme om. den katten kan sikkert holde til der ennå for alt jeg vet, om damen ikke er falt fra da.

[Tale]

Takk for svar

Det blir nok mye jobb fremover ja med ny baby osv, så vi har allerede lagt slagplaner for hvordan pus ikke skal føle seg oversett. Man må liksom behandle pus som en "storebror" mht det å foebygge sjalusi. Blir han oversett når vi kommer hjem med babyen er det jo naturlig at han vil forbinde babyen med noe som ikke er udelt positivt..

Det jeg gruer meg mest til nå, er å kaste pus ut av sengen. Det må vi gjøre, for babyen må sove inne hos oss den første tiden, og jeg vil ikke sove med katt og baby i samme rom. Jeg har helt vondt i magen med tanke på dette. Pus er så glad i å sove inne hos oss, han legger seg alltid sammen med oss og våkner sammen med oss. Han vil kanskje føle det som om at han blir utvist av gruppen når han ikke får sove sammen med oss lengre Vi skulle aldri ha tatt ham inn i sengen i første omgang, men siden han er innekatt så ble det for lenge for ham å være alene både hele natten pluss 8 timer hver dag. På den positive siden så vil han jo ha mer selskap på dagtid nå enn før da.. Huff, det skal ikke være lett..

[Raggisfrøkna]

Jeg valgte faktisk å selge en av kattungene mine til en familie som nettopp hadde fått tvillinger, og jeg kunne ikke ha funnet et bedre hjem.
Familien hadde en ragdoll fra før av, og ønsket selskap til denne, i tilfelle han skulle føle seg utenfor når tvillingene vokste opp og at han ikke fikk nok oppmerksomhet.
Barna har hatt godt av å vokse opp med dyr, og har lært seg å respektere dem for de nydelige skapningene de er.
Kattene har også hatt godt av dette, og er sosiale, kosete og søker til barna. Når de  er leie, går de sin vei, og barna lar dem være i fred.

Min mening er at det er sunt for barn å vokse opp sammen med dyr!!

[2run]

klart! og her i huset er det pus som er den mest tålmodige skapningen av alle- har ikke tall på hvor mange barnehender som løfter opp, følger etter og løfter opp... ikke en bust å se!  men jeg slår ned på å forstyrre pusen ved matfatet, i senga hennes og på hylla den tyr til når bråket stiger til uante høyder. pus får ha sine små 'rom' i fred.