neste »

[tove]

Vi er en kattevant familie på 4, med en en vanlig huskatt(omplasseringskatt).
Nå har vi lyst til å få oss en hunkatt og gå igang med avl.
Da er det mange hensyn å ta ved valg av rase. Tenker oss en korthåret rase som kan være både ute og inne.
-Men hvilke raser er det etterspørsel etter ?
Synes britisk korthår høres og ser fin, men det er mange av de, og derfor kanskje nok oppdettere av denne rasen ?

Er det noen der ute som kan hjelpe oss på vei ??

Tove

[Raggisfrøkna]

Det er nok du selv som må finne ut av hvilken rase du ønsker. Jeg synes du bør følge ditt eget hjerte, og ikke hva som er "in".

Å kjøpe avlskatt er en lang prosess, og man kan kanskje ikke forvente å finne den perfekte katten på første forsøk.
Når dere har funnet en rase dere kunne tenke dere, les masse om rasen, om grunnleggende genetikk, og sett dere godt inn i rasestandarden.
Jeg kan bla. anbefale en bok som heter Kattuppfödning, avel og genetik av Ylva Stockelberg, samt alt det man lærer om relevant genetikk på videregående.

Ta kontakt med flere oppdrettere av rasen for å få vite om kullplaner, gå på utstillinger (man lærer masse av å høre på dommernes uttalelser)og prat med forskjellige oppdrettere om dine oppdrettsplaner.
Kanskje du er så heldig at en av oppdretterne ønsker forvert?
Da får du "prøvd" deg som oppdretter før du går i gang med ditt eget opdrett, og får være med på prosessen med parring og kattefødsel og kattungeperiode, og alt det andre som følger med. Å stille ut er også en fordel, men ikke et must.
Det er en stor fordel å ha en mentor i en erfaren oppdretter som kan guide deg i gang og stå ved din side i den første tiden som oppdretter.

Enkelte oppdretter har lange ventelister på sine avlskatter, spesielt om rasen er populær, og det er ikke unormalt at ventetiden kan komme opp mot 2-3 år på en katt med avls og utstillingskvalitet. Det er ikke sikkert at det blir tilstrekkelig nok "gode" avkom i første kullet, så må man kanskje vente et år til neste kull osv.
"Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves" synes jeg er et godt ordtak!

Man kan heller ikke forvente å tjene penger på å drive oppdrett, man er heldig hvis det går i null. Man må også ha en god startkapital når man setter i gang, for det koster penger å drive oppdrett...masse penger.
Man må melde seg inn i en katteklubb hvor man betaler årsavgift, man må søke om stamnavn, det koster 1000 kr, man bør teste kattene for eventuelle sykdommer som finnes i rasen,- det kan være en veldig kostbar affære, man skal kanskje stille ut, det koster en hel masse penger i utstilleravgift og reising, man bør ha forsikring på kattene, det koster en del, men er gull verdt om det skulle skje noe (pass bare på å ha "riktig" forsikring)Man må gå regelmessig med kattene til veterinær (det er jo en selvfølge samme hvilke katter man har) Man har kanskje økte utgifter i for og kattesand og katterelaterte produkter når man drivver oppdrett fordi man har flere katter.
Kattungene skal ha helsesjekk og vaksiner før de forlater oppdretter, kanskje kattemor eller en kattunge blir syk, da må utgifter til medisiner plusses på.
Man får jo kanskje litt tilbake når man selger kattungene, men ikke særlig mye når man tenker hva man har i utlegg.

Det er heller ikke bare å parre to flotte katter- man må lære seg å "lese" stamtavler, og vite hva som ligger bak de kattene man velger å parre, f.eks helseproblemer eller defekter,man bør vite litt om hvordan mødrene har født sine kattunger, kullstørrelse osv.


Det høres kanskje mye ut, men det ER mye å tenke på, og ofte føler man at man går ett steg frem og to tilbake.
Mange lurer på hvorfor vi driver med dette, men jeg mener at det er en utrolig koselig hobby man har utrolig mye glede av og får massse igjen for.
Det å drive på med levende vesener og alt det det fører med seg, er noe helt spesielt.

Håper jeg ikke har tatt "piften" ut av deg nå;)
Jeg har selv lært dette "the hard way" og det er mye jeg ville ha gjort annerledes om jeg kunne ha skrudd tiden tilbake!

Jeg ønsker deg lykke til med leting etter katt og et evt. oppdrett i fremtiden!

Kan forresten anbefale et glimrende kurs for deg som går med oppdrettspplaner. Det forutsetter at du kan en del om katt fra før, men dette kurset er veldig lærerikt og ,greit:

http://www.pawpeds.com/pawacademy/courses/g1/g1info_se.html

[catta]

Nå har jeg ingen erfaring med katteavl selv, men dette var et kjempegodt innlegg Raggisfrøkna!

Alt du skriver gir veldig mening, og jeg synes du får frem alvoret i å forvalte liv, som man jo gjør når man avler på alle slags dyr.

[Raggisfrøkna]

Nå har jeg ingen erfaring med katteavl selv, men dette var et kjempegodt innlegg Raggisfrøkna!

Alt du skriver gir veldig mening, og jeg synes du får frem alvoret i å forvalte liv, som man jo gjør når man avler på alle slags dyr.

Tusen takk, Catta!

[tove]

Takk for utfyllende svar "Raggisfrøkna"
Jeg forstår det er en lang prosess som ligger bak et valg om å starte opp med katteavl. Vi har derfor bestemt oss for å gå på flere utstillinger og tenke litt mer over dette først. Ikke minst det at vi ønsker at våre katter skal få være både ute (i det fri) og inne. Når man investerer så mye i en avlskatt kan det føles "feil" å slippe den ut i det fri, selvom det er nesten bilfritt og skog rett ved. Har inntrykk av at de færreste oppdrettere slipper katten ut i det fri, og jeg ser det er mange utfordringere i å gjøre det. Hvis noen oppdrettere "der ute" har erfaringer med det hadde det vært gøy å høre de !   Tove

[Spartacus]

Ser at denne tråden ikke er helt ny, men velger å svare her likevel.
Det er nevnt at det er ønskelig at hunnkatten som er tenkt å gå i avl, skal få gå fritt ute og inne. Og begrunnet med at det er fordi katten koster en del og man er redd for at den skal bli skadet av f.eks bil.

Hvordan la en fertil hunnkatt gå ute, uten at hun blir parret opp av tilfeldige huskatt-beilere ?
Man kan ikke drive rasekatt-avl dersom man ikke vet hvem begge foreldre til kullet er, begge disse må være stambokførte, dvs ha stamtavle hvor opphavet er dokumenter. Man behøver også dette for å stambokføre kattunger som blir fødte.

For det andre så er det ganske stor sjanse for at katter som går ute, enten blir smittet eller drar med seg div. smitte fra andre dyr og katter.
Enkelte av sykdommene er dødelige.
Sykdom i oppdrett er svært kostbart, og enkelte sykdommer krever veldig lang behandling, kostbare medisiner og dyre veterinærbesøk, tester og oppfølgning.
Ved enkelte sykdommer kan man ikke fortsette med oppdrettet fordi de ikke kan behandles og fjernes, man kan selvfølgelig heller ikke selge katter eller kattunger dersom det er påvist sykdom i katteriet, ikke før alle katter er påvist friske igjen.
De fleste sykdommene er plagsomme og smertefulle for kattene.
Man må ta sine forbehold og være forsiktig.